Historie
Christiania Sømandsforening ble stiftet den 19. desember 1846 oppe på Timms seil-loft, som på den tiden var et av de mest populære samlingsteder for redere og skipsførere. Christiania var i midten av 1840-årene en liten by på omkring 33.000 innbyggere. Slottet lå langt ute på landet, og Slottsveien (senere Karl Johans gate) som førte ned til byen var nettopp blitt anlagt, og Universitetet var under oppførelse. Oscar I var konge. Byens sentrum var strøket Kirkegaten – Rådhusgaten med Bankplassen som samlings- og møtested. Her lå også byens teater.
Havnerådmann og sjef for Oslo havn fra 1923 til 1954 Yngvar Kjelstrup, har forfattet Oslo havns historie frem til 1954. Han skriver bl.a. at skipsfarten på den tiden var begrenset til sommerfart. Indre del av fjorden og havnen frøs til i november/desember, og de fleste av skipene ble lagt opp i Bjørvika og frøs fast for vinteren.
Hver vinter var Bjørvika fast travløpsbane. Fra 1860 ble travløpene flyttet – først til Pipervika – og senere til Frognerkilen, som også ble arena for noen av de første konkurranser i vår nasjonalidrett; hurtigløp på skøyter. I løpet av mars begynte de hjemmeværende skip å forberede seg på å komme ut, og de pleide å komme av sted i begynnelsen av april.
I den historiske beretningen om foreningens tilblivelse heter det at vintrene ble lange for den tidens sjøfolk. Noen få av dem var heldige og sikret seg tilfeldig arbeid, men det var de underordnede sjøfolkene. For skipperne var det verre. De var herrer på byen, og deres verdighet forbød dem å ta manuelle jobber. Noe annet var det ikke mulig å få. Den beste fornøyelsen de da hadde, var å komme sammen et eller annet sted nede ved havnen, som for eksempel Timms Reperbane, for få seg en prat og en god røyk. Her fikk de meget ofte selskap av redere, hvorav de fleste var kjøpmenn på den tiden. Svært mange av dem, kanskje de fleste, var utsprunget fra skipperstanden.
Under disse sammenkomstene ble idéen til stiftelsen av Christiania Sømandsforening unnfanget, og den 19. desember 1846 ble de formelle stiftelsesvedtak fattet. Initiativtageren, skipsfører Bernt M. Hall, ble valgt til foreningens første styreformann med skipsførerne F. Gløersen og A. Hesselberg som styremedlemmer eller “direktører” som tittelen var den gang. Som “suppleanter” ble valgt G. Hambord, M. Arnesen og C. Billmann. Seilmaker, tidligere skipsfører Wilh. Timm, ble foreningens kasserer.
