17. mai taler

 

17. MAI i OSF, 2016

Som vanlig var det åpent hus i Kronprinsens gate 17. mai.
 
Til tross for fint vær var det mange som fant veien til våre lokaler.
 
Aziz hadde forberedt seg godt og smørbrød- og kakesalget gikk unna.Det ble også delt ut is til barna, et populært innslag.
 
Styreleder Ivar Olsen holdt en engasjerende 17.mai-tale og tok utgangspunkt i å holde på våre tradisjoner. Spesielt nevnte han tradisjonen med å hedre de som gjorde en innsats under krigen. Som kjent blir det lagt ned kranser og blomster på utallige minnesteder på 17. mai. Dette er en tradisjon som vi bør fortsette med. Avslutningsvis poengterte styrelederen at disse kvinner og menn aldri må bli glemt.
 
Alt i alt ble dette en vellykket feiring av 17. mai i våre flotte lokaler.
 
 _____________________________________________________________
 

Talen til Ivar Olsen ved Krigsminnemerket for sjøfolk, 2015.

GRATULERER MED DAGEN.

For OSF er det en stor glede og ære å få delta på dette arrangementet, så stor takk til 17. mai komiteen. 

Våre krigsseilere gjorde en fantastisk innsats under krigen noe som var med på å bringe freden tilbake til fedrelandet.

Ved krigsutbruddet var det ca 35000 sjøfolk på ca 1000 skip I utenriksfart. Av disse kom ca 4000 bort på havet og noen valgte og aldri vende tilbake til fedrelandet av ulike årsaker. Vi som ikke var med på krigsseilasene kan bare prøve å forestille oss hvordan dette var. Dag etter dag, år etter år gikk disse gutta på maskindørken, broen og byssa, ventet og tenkte: Blir vi de neste som rammes av torpedoen. Ord som forferdelig og umenneskelig er ord som trygt kan brukes i et slikt scenario. 

Omsider kom jo freden 8. mai 1945. Hva skjedde så med de sjøfolkene som valgte å komme hjem til fedrelandet de første årene? I alle kommuner er det nå opprettet et kriseteam som kommer sammen når det skjer ulykker og lignende, og det er bra. Men for sjøfolkene var det ingen som sto klare til å hjelpe når problemene og tankene ble for vanskelige under krigsseilasen. De problemene de hadde måtte de greie ut med selv. Noen greide dette fint mens andre slet i årevis etter krigen med å takle dette.

Hvordan sjøfolkene ble behandlet etter krigen er debattert og kommentert behørig den siste tiden så jeg skal nøye meg med å si at dette var ikke bra. Frank Årebrott sa i sitt glimrende foredrag "Krig på 200 minutter" at etter krigen så snakket man selvfølgelig om vinnere og tapere. Om sjøfolkene sa han slik jeg oppfattet det" at sjøfolkene var vinnere som ble tapere når de kom hjem". Heldigvis er det lyspunkter i dette bildet. I Oslo Sjømannsforening er vi så heldig å ha 2 av Oslos gjenlevende krigsseilere som medlemmer. Disse 2 gutta har klart seg veldig bra og de har deltatt aktivt I samfunnet og beholdt sin integritet til denne dag. Det er de og dere døde kamerater vi skal hedre og minnes her i dag. Til slutt en oppfordring til dere alle:

Ta denne fantastiske byen, freden og dagen i bruk.                                       Ha en fantastisk 17.mai.

Takk.

______________________________________________________________

 Her er talen  til Egil Henriksen:

GRATULERER MED DAGEN, 2015

I dag er det 70 års dagen får at vi igjen kunne feire 17 mai som vi var vant med. I fem lange år var denne dagen forbudt. Norge var hærtatt av nazi Tyskland.

I dag er det igjen barna som står i sentrum. Barnetog med full musikk og norske flagg, det har vi nå kunnet gjøre i 70 år.

Men vi som besteforeldre og foreldre har et ansvar, og fortelle våre barn og barnebarn at denne frihet kostet mange liv.

Sjøfolk, marine, hæren, motstandsfolk både kvinner og menn og sivile i kampen om vår frihet i inn og utland, for at NORGE igjen kunne heise, vårt flagg, på 17 mai, 11 000 nordmenn ga sitt liv i denne kampen, for at vi igjen i de siste 70 år kunne feire nasjonaldagen, i Wergelands ånd. Barnetog og ikke militær parader.

Vi skal heller ikke glemme at selv om krigen var over i Europa så seilte norske sjøfolk i Stillehavet. For dem kom freden 14 august, da var endelig fred i verden da Japan oppga sin kamp. Men vår nære historie, må vi ikke glemme.

Så til slutt.

Vi alle burde ha noen årstall og datoer i hodet, 1905, 9 april, 8 mai, med tanke om Norge som nasjon.

GRATULERER MED DAGEN.

VI REISER OSS OPP OG SYNGER FØRSTE VERS AV, JA VI ELSKER.