Open House 17. mai

17. mai var OSF åpen for byens befolkning og det er mange nå som er blitt kjent med denne tradisjon og stikker innom for å få seg noe å spise eller slappe litt av etter barnetoget. Jan Erik Øverby, nestleder i OSF holdt en glimrende tale for dagen. Her kan du lese hele talen.

Gratulerer med dagen alle sammen!

Jeg følger opp 17. mai - tradisjonen i Oslo Sjømannsforening med ”Åpent hus”og en liten tale i anledning denne betydningsfulle dagen for oss alle her i Norge.

Ute på gaten akkurat nå myldrer det av feststemte barn og voksne i sin fineste stas med 17. mai sløyfer og norske flagg. Forbi Slottet marsjer godt over 100 skoler med skolebarn og hornmusikk for å hylle vår kjære kongefamilie på Slottsbalkongen. Og slik feiring foregår også akkurat nå over det ganske land, i norske sjømannskirker og på norske utenriksstasjoner over hele verden. Du verden hvor heldige vi er som har en slik årlig tradisjon som til de grader samler oss til å være stolte av det landet vi lever i. Selv ikke Håndballjentene eller Petter Northug matcher dette bidraget til nasjonal stolthet.

Man kommer ikke utenom å komme inn på litt historie om det som er selve grunnstenen for vår frihet, nemlig Grunnloven vi fikk for over 200 år siden. Den skal være Europas eldste og verdens neste eldste grunnlov som fortsatt er i bruk, kun slått av USAs fra 1789.
Grunnloven er et samlende symbol for vår frihet, vår selvstendighet og vårt godt fungerende demokrati. Den sikrer også våre sentrale menneskerettigheter slik som rettssikkerhet, ytringsfrihet, likestilling, religionsfrihet og organisasjonsfrihet. Vi er også heldig at alle våre naboland har tilsvarende samfunnsystemer, og som gjør sitt til at vi nok heldigvis lever i et av verdens fredeligste hjørner

Dette fredelige hjørnet var noe ganske annet for 70-75 år siden, da landet var i krig, og hvor tusener ga sitt liv for å forsvare den friheten vi i dag tar som en selvfølge. Hva tenkte de på de som en 17. mai dag under krigen befant seg ombord på et skip i livsfarlig konvoifart hvor fiendlige ubåter døgnet rundt la et fryktelig press på alle om bord. Når som helst kunne torpedoen komme, og når den rammet kunne det ofte være et rent hell om man overlevde eller ikke. Nær 4000 norske sjøfolk mistet sitt liv på havet under 2. verdenskrig, og mange av dem som kom hjem etter krigen var merket av påkjenningene resten av livet. At de heller ikke fikk norske myndigheters støtte og support i etterkrigstiden er vel kjent, men det er en annen historie. Mange av OSFs medlemmer var krigsseilere og noen kom aldri hjem igjen. Mange kom likevel tilbake og flere av dem har siden innehatt sentrale posisjoner i vår forening. Fortsatt har vi krigsseilere blant oss, men tiden kan ikke stoppes slik at krigsseilernes forferdelige opplevelser og erfaringer kan snart ikke lenger berettes av tidsvitnene, men av historiebøkene.

I våre dager opplever vi mange utfordringer for våre grunnverdier i landet vårt. Innvandrere, flyktninger, gjestearbeidere og arbeidsplasser som har flyttet utenlands, har avdekket mange nye problemstillinger. Denne såkalte globaliseringen syntes ikke å kunne stoppes. Mennesker med bakgrunn fra andre kulturer med andre skikker, språk og religion har allerede skapt mang en konflikt, og dette vil ikke bli bedre dersom man ikke tar i bruk virkemidler for finne gode løsninger til beste for alle. Vi ønsker vel at alle som bebor vårt land skal føle en stolthet over å være norsk. Kanskje er vår 17. mai feiring et av de bedre virkemidlene vi har.

Norges polarhelt Roald Amundsen var både medlem og æresmedlem i Oslo Sjømannsforening. I sin biografi om Amundsen skriver forfatteren Tor Bomann Larsen at Amundsens bragder på Nord- og Sydpolen vekket nordmenns nasjonalfølelse og bidro sterkt til en nasjonsbygging av landet vårt etter unionsoppløsningen med Sverige. Slik som det våre store forfattere, komponister og billedkunstnere hadde gjort på sine områder.
Vår feiring av nasjonaldagen med norske flagg, barnetog og kongefamilie i fremste rekke, kan vi også se på som en nasjonsbygger eller kanskje bedre, som en vedlikeholder av våre verdier i et fredelig land, et land vi er stolte av – et Norge i rødt, hvitt og blått!

Som en avslutning på denne 17. mai talen reiser vi oss og synger ett vers av vår nasjonalsang ”Ja vi elsker.”

Da ønsker jeg alle en fortsatt god 17. mai feiring!