17. Mai i OSF

Kjære medlemmer med famile og øvrige tilstedeværende.

Det er for meg en ære som formann, å holde 17.mai talen her i OSF.
Feiringsformen kan vi takke Bjørnstjerne Bjørnson for, da han blir regnet som grunnleggeren av barnetoget og hyllesten til flagget. 17.mai feires idag over hele verden hvor det finnes nordmenn.
Europa hadde vært vært preget av fred siden Balkan konflikten ble løst, men med Putins invasjon av Ukraina 24.februar 2022 ble Europa forandret. Det å angripe sitt broderfolk på den måten som Russland har gjort hadde ikke mange forventet.
Det paradoksale er at invasjonen har forent det frie Europa som før invasjonen så ut til å bli splittet. Etter at Finland og snart Sverige kommer inn i Nato ser vi endelig et forent Nordisk forsvar som har vært ønsket mange år.

Fredsdagen 8.mai var det kransepåleggelse, på Bygdøyneset og tradisjonen tro la OSF sin krans på minnesmerke for våre falne Krigsseilere. I år var det styremedlem Irene Standnes som fikk Æren av å represntere Oslo Sjømannsforening under sermonien.
Pr idag har vi under 10 gjenlevende krigsseilere i Norge. Meg bekjent er ingen av OSF sine krigsseilere i live, og jeg er glad for at de ikke får oppleve en ny krig i Europa.
Under krigen seilte alle norske skip under Nortraship og jeg vil i denne talen oppdatere dere på Nortraships historie og behandlingen av krigsseilerne.
Der henger det, flagget som erstattet rederiflaggene på den norske flåten under 2. verdenskrig. Vårt flagg ble donert til OSF av Kapt Hornburg et mangeårig medlem hos oss.
Nortraship ble elablert som et norsk statsrederi etter den tyske invasjonen av Norge i april 1940. Norge var før dette et nøytralt land og norske sjøfolk hadde fra krigsutbruddet i 1939 fremforhandlet betydelige krigsrisikotillegg.

Den 5. juni 1940 ble det undertegnet en avtale hvor Nortraships hyrer ble redusert og mellomlegget ble plassert i et fond som skulle brukes for de seilene og fallende etter krigen.
Avtalen trådte i kraft fra den 1. juli og var på grunn av forholdet til britene ment å holdes hemmelig derav den uoffisielle betegnelsen «Nortraships hemmelige fond». Den var imidlertid ikke mer hemmelig enn at det ble vist til fondet; blant annet i argumentasjonen i forbindelse med hyrenedsettelsen.
Etterhvert ble innbetalingene kjent blant sjøfolkene, og etter krigen krevde mange å få ut pengene. En aksjonskomité av krigsseilere ledet en langvarig politisk kamp om hvordan midlene skulle brukes.
Saken ble endelig avgjort ved dom i Høyesterett i 1954, hvor staten vant og pengene beholdt.
Etter at saken igjen ble tatt opp mot slutten av 1960-årene av admiral Thore Horv bevilget Stortinget i 1972 krigsseilerne en ex gratia utbetaling per måned fartstid.
Men, beløpet de fikk i 1973 var det samme kronebeløpet de skulle hatt i 1945, skammelig !!
Det var først i 2013 under Stoltenberg – Regeringen at Krigsselerne fikk en offisiell undskyldning for den urett som ble begått ifb med Nortrashipskandalen.
Churchill sa i sin tale etter krigen at den norske handlesflåten under Nortraship tilsvarte 1 million soldater og var helt avgjørende for å vinne krigen.
De som også må hedres i en tale som dette er forfatterene Per Hanson og Jon Michelet som har vært de store pådriverne gjennom sin innsats for våre krigsseilere.
Det er også opprettet et Krigsseiler register som gir en oversikt over samtlige seilende under den andre verdenskrig. Det er et imponerende arbeide som er nedlagt og ved å søke på et navn eller skip kommer informasjonen som seilingtid og hendelser.
Antall norske seilende er idag sterkt redusert, men Norge er fremdeles en betydelig sjøfartsnasjon. Norske interesser har stått for opplæring av utenlandske sjøfolk som bemanner våre skip og flere øvrige sjøfartsnasjoner.
Som verdens rikeste demokrati, delvis takket være skipsfarten, er sjømannsyrket mindre aktuelt i dagens teknologisamfunn. Autonome skip, er under utprøving og skal i spesielle farvann seile uten besetning.

OSF har idag 314 medlemmer og vi holder tradisjonene i hevd. Tross økende gjennomsnittsalder har vi stadig ny rekruteringer. Spise- arrangemangene i våre unike lokaler er meget populære og vi sikter mot 200 års jubileet i 2046.
Jeg ønsker dere alle en god 17.mai feiring og vi reiser oss og synger 2 vers av nasjonalsangen, «Ja, vi elsker».
Mange takk

17.05.2023/PMA

og her noen bilder fra feiringen. AB