Havet- Vår arbeidsplass i 150 år

Forfatterens forord.

Jeg fikk anmodning fra Styret i Oslo Sjømannsforening om å ut­arbeide en beretning som skulle markere at foreningen i 1996 ville nå den anseelige alder av 150 år.Jeg hadde ingen betenke­likheter med å gi et positivt svar. For det første visste jeg at det ville bli en inspirerende oppgave å skrive om denne forening­en, som er en av de eldste i Norge. Den er trolig også den mest betydningsfulle i tråd med Oslos sterke renomme som Norges største sjøfartsby. En annen grunn til at jeg svarte ja, var bevisstheten om at jeg hadde rike kilder å øse fra. Jeg vil da i første rekke fremheve 100-års beretningen fra 1946, utarbeidet av den kjente journa­list og forfatter Carl Just. Hans jubileumsbok var en impone­rende presentasjon av foreningens første sekel og var i grunnen mer enn en beretning om Oslo Sjømannsforenings virksomhet i 100 år. Den var en enestående presentasjon av Oslo som le­dende sjøfartsby i løpet av 100 år. Den omtaler også den revolu­sjonerende overgangen fra seilskuter til maskindrevne fartøyer. 
Hans jubileumsbok er dertil skrevet med «lett» penn gjennom et verk på hele 300 sider. Carl Just hadde også godt kildemateriale.

Daværende Christiania Sjømandsforening ble 75 år i 1921. Dette ble behø­rig markert med en jubileumsbok, ført i pennen av redaksjons­sekretær Ragnvald Rasmussen i daværende Norges Handels- og Sjøfartstidende, med bistand av overrettssakfører Aug. Pedersen som var en kjent jurist i shippingmiljøet på den tiden. 

Til slutt vil jeg nevne min egen tidligere jubileumsbok. Den kom i 1971 og dekket tidsrommet fra 1946 til 1971 - det året Oslo Sjømannsforening ble 125 år. I løpet av de senere år har det skjedd revolusjonerende ting i trykningsbransjen. Dette gjør det mulig å presentere en pen og lesverdig bok i større utstrekning enn før. Men det krever dykti­ge folk som behersker den nye teknikk, bl.a. å skrive teksten inn på såkalte P.C.-maskiner. Dette forenkler trykningsprosessen i vesentlig grad. Dessuten kan man i større utstrekning enn tidli­gere benytte fargebilder. Det blir riktignok mer kostbart enn bruk av svart/hvit-bilder, men gir et langt bedre synsinntrykk. 

Min medarbeider, Bjørg Schinrud, har lært seg denne mo­derne teknikk med meget tilfredsstillende resultat. Hennes innsats med det formål å lage et lesverdig produkt, er impone­rende, dette til forventet glede for de medlemmer og andre som måtte lese boken. Forhåpentlig blir det mange som gir seg i kast med den. 

Oslo i 1996 
Arne Hartmark