17. mai i OSF

 Bilde fra festsalen 17.mai                       

Gratulerer med dagen alle sammen!

Igjen kan vi feire 17. mai med ”Åpent hus” i Oslo Sjømannsforening. Ute høres musikk og sang  med kjente toner, med tusenvis av barn i tog med norske flagg og som passerer vår kongefamilie på Slottet.  Land og strand rundt feires denne dagen som et symbol på vår frihet og selvstendighet,.

17. mai det er dagen i året hvor vi med god samvittighet kan skryte av oss selv. Og mange slags avstemningslister i aviser verden over viser at vi ligger på topp med hensyn til levestandard, sikkerhet, miljø, idrett  og mye mer.  Men kanskje det viktigste: Vi lever i en fredelig del av verden slik vi har gjort det i de siste 70 år.

Det er vel heller ikke noe annet land som kan vise til en tilsvarende feiring som den vi har i Norge, med et Kongehus som aktive deltagere og forbilder for vår feiring. Dette er noe vi er stolte av og 17. mai er virkelig en nasjonal samlingsdag. Også i utlandet, ved våre utenriksstasjoner, i det norske Amerika feires dagen med barnetog og norske flagg.

Først Henrik Wergeland ,og så Bjørnstjerne Bjørnson, skal ha æren for  feiring av 17. mai og dermed feiringen av vår Grunnlov.  Grunnloven vår har den spesielle styrken at den lever i pakt med samfunnsutviklingen. Den er vanskelig å endre, men den kan endres og det har vært over over 300 ganger siden 1814. Vår grunnlov symboliserer derfor både kontinuitet og fornyelse.  Slik er det ikke i andre land. Vi kjenner jo godt til vedlegg 2 i USAs grunnlov om retten til å bære våpen. Kanskje en hensiktsmessig lov i 1789 da man slåss mot briter og indianere, men som i vår i vår tid kun har forårsaket mange tragedier, og som det syntes umulig å få endret på.

I en 17. mai tale i Oslo Sjømannsforening må vi ha med krigsseilerne, og nå i år er det én som må nevnes nemlig  Jon Michelet, som gikk bort for en måned siden. Hans mektige 6-binds verk om Skogsmatrosen har virkelig åpnet øynene på det norske folk, og hva sjøfolkene opplevde om bord under krigen, og den urett de møtte etter krigen. Alt for sent kom oppreisningen og anerkjennelsen de burde fått  langt tidligere.

Ved Jon Michelets båre lå krans fra Oslo Sjømannsforening. Jeg vil også nevne et navn til som nå nesten er blitt glemt nemlig forfatteren Per Hansson. Hans bok ”Hver tiende mann måtte dø” kom i 1967 og den gjorde sitt til at krigsseilerne ble satt på politikernes dagsorden. Det sies at da den nye pensjonsloven for krigsseilere kom i 1967, kan mye av æren tilskrives Per Hanson.  Han ble hedret med priser fra både Krigsinvalideforbundet og Krigsseilerforbundet, og har fått en gate oppkalt etter seg i krigsseilernes boligområde Konvoibyen i Risør som for 14 dager siden kunne feire sitt 50 års jubileum.

Jon Michelet var også en sentral pådriver til å få opprettet et Krigsseilerregister hvor hver enkelt krigsseilers fartstid, medaljer etc. blir dokumentert og publisert.  Over hele landet sitter det folk og registrerer data hentet fra Riksarkivets arkiver.  Flere av OSFs medlemmer deltar i denne registreringen og i flere sammenhenger har det vært hyggelig å lese at OSFs innsats er blitt spesielt fremhevet.

Vi lever i en verden og et samfunn  hvor ting forandrer seg ofte så raskt at noen og enhver kan ha problemer med å henge med i svingene.  Det har jo skjedd mer på de tekniske, medisinske, politiske områder de siste 50 årene enn i århundrene før. Og intet tyder på at denne utviklingen slår av på farten.

Da kan Oslo Sjømannforening være et sted hvor tiden kan syntes å ha redusert  litt på farten ved at vi bevisst opprettholder gamle skikker og tradisjoner som for mange utenforstående kan synes noe passé i år 2018.   På den annen side så tilpasser vi oss stadig den tekniske utviklingen, så det vil sikkert ikke vare lenge før Oslo Sjømannforening blir  å finne både på Facebook, Twitter og Instagram!

Som en avslutning på denne 17.mai talen reiser vi oss og synger ett vers av vår nasjonalsang ”Ja vi elsker”.

Da ønsker jeg dere alle en fortsatt god 17. mai feiring!

Jan Erik Øverbye

Styreleder