OSF 150år- i motvind og medvind

PROLOG

En mørk natt med klar luft -1846
Skrevet av Jan Ørner

En frossen fjord, en avstengt havn
- i et vinterland Skutene lå inne og stille. Det var ille.
Skipperne kunne bare forsvinne til kommende vår
- neste år.
Hjemme ble det julebakt og hovedvasket Der følte skipperne seg så forbasket uvelkomne
- og ille til mote
- oppe i alt rotet.

Nei, da var Timms Reperbane god å ha Dit kunne man dra en dram eller to kunne man også ta og ingen kvinnfolk til å mase Nei, en riktig trivelig herre-base

Røyken tett oppunder dekk
Et kjært og hyggelig avbrekk
fra ståket hjemme - langt, langt vekk.

I eimen av tauverk og tjære Der var det godt å være.
Spyttebakken borte i kroken Så typisk for epoken.

En idé om forening var kommet fra Drammen Den samlet de seg om - alle sammen.

Christiania Sømandsforening ble til en dag så kald I DIRECTIONEN satt herrene GLØERSEN, HESSELBERG og HALL.

SUPPLEANT-RÅD kom i stand
ved HAMBORG, ARNESEN OG BILLMANN.

TIMM selv ble KASSERER - spilte på gamle strenger - og skulle styre penger.

De øvrige førte kontrollen
- og undertegnet PROTOKOLLEN.
HJORTH, WÆRNER, GORBOE, WITTUSEN, MUUS
- i det gamle tauverkshus
foruten HOLMSEN, ACKERHAUSEN, KJELSEN, NILSEN og SVANE
- på loftet over Timms Reperbane.
Aret var 1846, den 19. desember - en snau uke før julen i tjære-eimen i skipperhxlen.
DER ble barnet født
svøpt
og døpt

Lover ble vedtatt året etter De neste 50 år fortsetter med møter og banketter - med fyrrige diskusjoner - foredrag og resolusjoner

Foreningen måtte ha meninger om så mangt å nevne dem alle vil føre for langt.
Mye har vi også fått til høring
som rorordre, radarbruk og lanterneføring.
Men det skulle ta over hundrede år før skipsførerne pensjonen sin får.

Konsulatspørsmålet og flaggsaken Har du hørt på maken ? Her var medlemmene ille ute Tenkte mer på seg selv og egen skute kanskje ikke på nasjonens ve og vel Andre tenkte bedre - til alles hell Medlemmene var for Unionen og «sildesalat» - og mente vel at det ikke var så galt.

Foreningen fikk bibliotek og kor
til glede for mange i land og ombord
Havnepoliti kom også i stand
for orden og justis ombord og i land Opplodding av fjorder ble også gjort og avsetting i sjøkart - dog ikke for fort.

Mogens Thorsen dukker opp som en sann mesén og støtter foreningen igjen og igjen.
Nesten 60 år er gått -og hva har vi fått? Krav ble stillet - man skjerpet tonen Det ble nesten krig før vi slapp Unionen Og hva som ikke var så galt Vi fikk et rent flagg uten "sildesalat"

- og så kom Kongen

En ny nasjon er født og skal bygges fra bunnen Byrdene er mange og tunge i grunnen Hardt var det ofte i perioder Men aldri noen farlige episoder Møter og diskusjoner fortsetter Likeledes ball, besøk og banketter

Hvor fant alt dette sted ?
Hvor fikk medlemmene være i fred ?
Overalt i byen - på caféer og restauranter enkle møter eller store arrangementer.
I Arbeidersamfundet eller Handelsstand sikkert bra for en sjøman Hotel Royal eller Gamle Rådhus middager og fester i sus og dus Og langsomt en æra som forsvant ved overgangen fra seil til damp.

50-års jubileet i seks-og-nitti ble sett på som stort og viktig I Handelsstanden en gledesløst for foreningen en kjempegest Telegram og taler i fleng med maritimt innhold og gode poeng sanger, god mat og nok å drikke men noen jubileumsbok ble det ikke.

- og i 1906 kun en enkel seksa uten noe særlig ekstra
i 1916, derimot siktet man mot noe stort Krigen til tross,det var taler i masser
Telegrammer også - noen i falske klasser

I 1921 - 75år
feiret i komfort
Konge og Kronprins var til stede Statsminister og Ordfører - også med glede Jubileumsskrift på hele 98 sider varslet om foreningens bedre tider.

I 1925 skiftet også vi navn da Christiania Red ble til Oslo Havn

Året efter ble huset vårt kjøpt tatt raskt i bruk, men aldri døpt Men 7 - syv - byggekomiteer måtte til for et teater og for et spill !
Mange mente det lå for langt på landet I 1937 ble huset forandret Vi fikk festsal med stjernekuppel som vi skryter av uten skruppel En akustikk som er helt utrolig Med en ekko-effekt som gjør alle urolig

Og i Festsalen vår - to vakre norske flagg holder andre institusjoner i stagg et fra krigen og et fra «FRAM» Gjør andre flaggsamlinger til skam
Våre tre kjære konger er også med Ser alltid vennlig på oss ned

Restauranten nyder gjetord blant mange hva mere kan vi vel så forlange ?Men er vi sjåvinistiske kannibaler når i våre egne haller vi er i slag, og har «damer til middag»?
Historier og vitser under beltested har gjort mangt et medlem vred.

Og hvem er vi?

Skippere, skipsførere, sjøkapteiner kallet og av dem riktig mange i tallet.
Styrmenn, stuerter, skutegærne loser og maskinister Chiefer, ingeniører, «trikkere» og telegrafister Redere, meglere og shipping-folk i masser Marine-offiserer med grader og klasser.

I 1988 falt vår siste skanse Da fikk kvinnene sin store chance.
Nå er de med i ett og alt og ingen ser lenger i det noe galt. Sølibatets tid er nå forbi kvinnelige medlemmer er kommet for bli.

Møtene fortsetter nå som før om hva skipsfarten er/var, skal/og bør. Hver måned har vi et foredrag med maritimt eller kulturelt innslag.

Vi er Sjøfartsmuseets far og Polarskuten «FRAM»s redningskar. Vi er «CHRISTIAN RADICH» s mor og i vårt Landsforbund en slags storebror.

Vi støttet og støtter varmt redningssak og har i det hele hatt ganske godt tak på det meste maritime som skjer i tiden har gjort det før og alltid siden.

Vi er sterke i troen kanskje mer enn noen Vi sa fra når noe var galt uansett hvem eller hva det gjaldt.

Mange av våre kom aldri hjem
Fra krigen tretti-ni til førti-fem
I huset vårt herjet Gestapos sjåfører
mens foreningen eksisterte bak lukkede dører.

Frigjøringsmonumentet en torn i
øyet som vi aldri riktig kan fordøye
vi gremmes ved dets symbolikk
og den hedersplass det fikk
Men lar oss varme ved merket på Bygdø
og gleder oss over hva det betød

Nå har vi seilt i 150 år i medvind og motvind - i vekslende kår Fra seilloftet ute på en brygge med skipperskrøner og samværshygge Til jubileets markering og feiring her i Oslos storstue - oss så kjær

Vi takker Ordfører Per varmt for det
Glede og alvor går hånd i hånd knyter oss sammen i vennskapsbånd Vi er glade i foreningen vår som dere forstår Og ønsker den mange gode år

OGSÅ DET
I EN MØRK NATT MED KLAR LUFT

 Jan Ørner