Stuerten er tilbake ved roret

Ivar Olsen, av mine notater ser jeg at du ble medlem i Oslo Sjømannsforening (OSF) først i 2005. Noen år senere ble du innvalgt i styret og i 2013 ble du formann. Som den første stuert tråkket du rett inn i en 175 årig tradisjon som har vært forbeholdt skippere og gamle skipsredere. Hvordan opplevde du denne perioden, eier du ikke respekt ?

 Først og fremst følte jeg på et enormt ansvar . Jeg var livredd for å gjøre feil som kunne ødelegge denne flotte foreningen.Det er jo i en slik situasjon viktig å holde bena plantet på jorden.Jeg kan forsikre deg at jeg hadde og fremdeles har stor respekt for den unike historien og ikke minst for menneskene som har styrt skuta før meg.Jeg opplevde de første fire årene som meningsfylte og jeg ser tilbake på dem med stor glede.

 I din første periode som formann, ble du kjent som en tydelig og dyktig leder, og du hadde en kommunikasjon med foreningens medlemmer som mange vil misunne deg. Hva er koden?

 Hvis du skal lykkes i en jobb som dette er det avgjørende at du har medlemmene på din side. Dette oppnår du bare ved å bry deg om hvordan medlemmene har det. Det er også viktig ikke å sette seg selv høyere enn foreningen.

 Nå har du takket ja til en ny vakt ved roret. Hva mener du vil bli dine største utfordringer det første året?

 Når det gjelder den perioden som ligger foran oss så er nok nøkkelen å få et godt forhold til styret og ikke minst med sekretariatet. Jeg ble bortskjemt sist jeg var formann med flotte styremedlemmer og to dyktige ansatte i Turid og Egil. Uansett jeg går på nye oppgaver med full gass. Så får fremtiden vise om de oppgavene som ligger foran meg lar seg løse på en god måte. Jeg skal gjøre det jeg kan for at dette skal gå bra.

 OSF hadde for et 10 år tilbake nærmere 600 medlemmer, idag er vi rundt 350. Mange vil vel med rette si at vi er en «pensjonistforening», kanskje ikke så rart når 80% av medlemmene er over 70 år. «Men alt har sin ende» som det heter. Har du noen tanker om dette?

 Hovedårsaken til et så stort synkende medlemmsantall de siste årene er som du antyder, høy alder på medlemmene og at grunnlaget for nye medlemmer mere eller mindre er falt bort. Vedtektene våre setter jo begrensninger.

- Du må ( § 2) være skips eller marineoffiser eller (§3) sjøfartsinteressert som er eller har vært knyttet til virke eller interesser i forbindelse med skipsfart.

- Rekruttering etter § 2, er det i Oslo-området som vi alle vet grunnlaget så og si borte. De siste årene er § 3 tolket litt friere, men selv om denne paragraf kan «tøyes litt» kan det ikke være nok at du er medlem av en båtforening i området.

Nå er det mange medlemmer som er flinke til å snakke varmt om foreningen og verve medlemmer også de siste årene. Jeg vil oppfordre dere og alle andre til å fortsette med det. Kanskje kan vi se på en form for «vervepremie». Vi kan også skrive litt om oss selv i tidskrifter som SKIPET o.l. og innlede et  bedre samarbeid med Maritimt Museum.

 Det har og i det siste vært stilt spørsmål om vi ikke kan selge eiendommen vår, Kronprinsensgate 1. Jeg mener at uansett hva fremtiden bringer, salg eller ikke så tror jeg at den dagen vi ikke disponerer våre lokaler så er heller ikke vår forening mer.

 I  OSF sitt minneskrift for de første 150 år (1996) hadde forfatteren Arne Hartmark og de øvrige bidragsyterne et jubileumsønske om at foreningen skulle få ord på seg for å være noe mer enn en koselig selskapsklubb.De mente bl.a. at tiltak som å engasjere dyktige foredragsholdere om saker innen skipsfartsnæringen, burde få en større medlemsinteresse i tiden fremover. Dette var jo for 25 år siden, har vi gjort nok for oppfylle dette ønske?

 Som vi har vært inne på tidligere, verden har forandret seg mye de siste 25 årene og ikke minst gjelder dette sjøfartsnæringen. Jeg ser poenget. Du bør kanskje stille Bård Kolltveit dette spørsmålet, han var jo medforfatter til jubileumsboken. På min forrige vakt registrerte jeg at foredrag hver måned ble litt mye, og styret ble enig om å kutte dette til 3 pr. år. Jeg deler også bekymringen,foredragene både under min tid og senere er blitt lite vektlagt når det gjelder kvalitet og innhold. En flaske vin og en gratis middag m/ takk for maten tale er vel kanskje heller ingen gulrot for å få tak i gode foredragsholdere.  Fremmøte på foredragene har også vært under pari og dette sier vel sitt.  Et felles samarbeid og tiltak med andre innen skips/rederinæring vil etter min mening være en vei å gå. Jeg vil arbeide videre med styret og kulturkomitén om dette.

 Den 19.12.2021 fyller foreningen vår 175  år. Da blir det vel en skikkelig fest?

 Ja, selvsagt skal jubileet feires med tur, middag og mye mer.

Ivar Olsen er født i Bødø i 1946, og flyttet senere til Hareid på Møre.Han startet allerede som 14 åring som messegutt på sildefiske og etter dette ble det utenriks sjøfart i forskjellige rederier, han avsluttet sin sjømannskariere i Danolinjen, (Holger Danske og Terje Vigen )som purser i 1988.

De siste 20 år som yrkesaktiv var han ansatt i Partena og ISS  og var der bl.a. driftssjef for serveringsvirksomheten på 9 tippeligaarenaer, Shippingklubben, Oslo Spectrum og Oslo Rådhus.

Ivar Olsen er æresmedlem i OSF, og han var formann i  perioden 2013-2017.

 Arne Bjørnerud