Plimsollmerket

Samuel Plimsoll (født 10. februar 1824, død 3. juni 1898) var en britisk politiker og reformator, nå best kjent som mannen bak «Plimsollmerket».

Samuel Plimsoll ble født i Bristol men flyttet tidlig til Sheffield og forlot skolen i ung alder for å arbeide på et bryggeri. I 1853 forsøkte han å etablere seg i London som kullhandler, men mislyktes og ble ruinert. I en periode måtte han bo i et losji for fattige, og erfaringen ga han sympati med samfunnets utslåtte.

På den tiden var livet til sjøs svært farlig; en av fem britiske sjømenn omkom. Dødeligheten var større blant sjømenn enn blant noen annen yrkesgruppe, tusenvis av skip forliste grunnet overlast eller dårlig vedlikehold. De forferdelige tap av sjømenn, og enkenes skjebne fikk Plimsoll til å arbeide for sikkerhet til sjøs. I 1868 ble han valgt inn i parlamentet for det liberale partiet for kretsen Derby og arbeidet utrettelig for lover som kunne sørge for sikrere skipsfart. I 1872 utga han en bok om sjømennenes forhold, den gjorde et sterkt inntrykk på opinionen.

I 1873 nedsatte parlamentet en kommisjon for å utrede saken og i 1875 ble det vedtatt en sjøsikkerhetslov. Plimsoll anså loven for utilstrekkelig, men valgte dog å støtte den. I et parlamentsmøte den 22. juli samme år erklærte imidlertid statsminister Benjamin Disraeli at loven ikke ville bli vedtatt. Plimsoll ble rasende og karakteriserte parlamentsmedlemmene som «skurker». Plimsoll fikk en advarsel, og ba om unnskyldning. Befolkningen delte imidlertid hans syn på at loven hadde blitt stoppet av skipsrederne og opinionen tvang regjeringen til å fremme et lovforslag som året etter ble tilføyd «the Merchant Shipping Act».

Loven ga myndighetene bedre muligheter for å inspisere skip, og innførte en lastelinje, som raskt ble kjent som plimsollmerket. Plimsoll ble gjenvalgt til parlamentet i 1880 men ga opp sin plass til William Vernon Harcourt, som han anså ville fortsette arbeidet for sjøsikkerhet. Plimsoll ble utnevnt som ærespresident for det britiske sjømannsforbundet. Mot slutten av sitt liv besøkte han USA for å prøve å påvirke amerikanerne til å ha en mer balansert beskrivelse av Storbritannia i landets skolebøker.

Kilde: Wikipedia