Hvem var Køla-Pålsen?

H. A. H. Paulsen var grosserer, skipsreder, gårdeier og brukseier i Kristiania, men huskes kanskje særlig som en markant byoriginal. Under kallenavnet “Køla-Pålsen” ble han vittighetspressens yndling og en gjenganger i anekdoter og vitser fra hovedstaden omkring 1900. Han var født 12. juni 1932 i Christiania og døde hjemme på Ljan 5, november 1914.

Barndomshjemmet var opprinnelig preget av relativ velstand, med eget hus i Tomtegata 2 og flere eiendommer i Frogn. Alt dette gikk imidlertid tapt da faren, rittmester og brigaderegnskapsfører Bastian Paulsen, ble anklaget og dømt for underslag, en sosial katastrofe for familien. Etter farens fallitt drog Hans Arnt Hartvig til sjøs, etter sigende med en tolvskilling som eneste startkapital. Med flid, nøysomhet og sparsommelighet ble han imidlertid snart i stand til å kjøpe parter i skutene han seilte på, og 1859 eide han sin første egne skute. Etter en tid eide han helt eller delvis et stort antall seilskip i fart på Nordsjøen med norsk trelast til Storbritannia. På returen gikk skutene fullastet med engelsk kull.

I 1875 skaffet skipsreder Paulsen seg et større areal på østre bredd av Akerselvas utløp. Her etablerte han sin kullforretning og ble kjent som “Køla-Pålsen”. Etter hvert utvidet han sitt varesortiment og tilbød alt i trelast, jern, stein, sement og andre byggevarer.

I Vilhelm Dybwads kjente vise “Akerselva, du gamle og grå” heter det i siste vers: “Slike farver visst aldri man så / som hvor du munner ut på skrå / i den yndige duftende vrå / mellom Nyland og H.A.H.” De tre siste bokstavene, Køla-Pålsens initialer, trengte ingen nærmere forklaring for datidens publikum.

Som forretningsmann var Køla-Pålsen rette mann på rette sted til rette tid. Oppbyggingen av hans forretningsimperium faller sammen med den viktigste vekstperioden i hovedstadens historie. Industrialiseringsbølgen, den lokale befolkningseksplosjonen, byggeboomen og den voldsomme veksten i all slags handel var de ytre forutsetningene som gjorde det mulig for Køla-Pålsen å jobbe seg opp til en ledende posisjon blant byens handelsborgerskap. Nær sagt alt han tok i, ble til penger. I 1880-årene kjøpte han Nerdrumsstrandens Dampsag og Høvleri og Nordre Nerdrum gård i Fet ved Øyeren. Slik sikret han seg full kontroll med råvaretilgangen til sin innbringende trelasteksport.

Under det store økonomiske krakket 1899 var Paulsen leverandør og kreditor til mange av de eiendomsspekulantene som gikk over ende. Dermed havnet et stort antall halvferdige eller nyoppførte bygårder på hans hender for en billig penge, og da krisen var over, satt Køla-Pålsen som eier av om lag 20 verdifulle eiendommer i Kristiania. Formuen nådde eventyrlige høyder.

Rikdommen gav Køla-Pålsen innpass blant hovedstadens finere borgerskap, og han spradet gjerne på byen i flosshatt og sjakett. Samtidig var han totalt usnobbete og nektet å ta hensyn til borgerskapets selvhøytidelige regler for manerer og etikette. Hans humor og slagferdighet hørte snarere hjemme i havnebyenes sjømannskneiper enn i høyborgerskapets salonger, og nettopp denne kontrasten er kjernen i talløse Køla-Pålsen-anekdoter. Klassisk er Elias Kræmmers beretning fra stiftelsesmøtet i Høvellast-Exportforeningen, der Køla-Pålsen ustanselig forstyrret med mumling, avbrytelser og morsomheter. Det gikk så langt at møtelederen måtte true med å få utvist bråkmakeren, en trussel Køla-Pålsen avfeide med bemerkningen: “Unnskyld herr ordfører, men jeg vil bare opplyse at jeg er blitt hivd ut a' mye finere selskap enn detta!

Mange av anekdotene om Køla-Pålsen kan godt ha en autentisk kjerne, mens andre åpenbart er typiske vandrehistorier som på folkemunne er blitt tillagt ham. Minner etter Køla-Pålsen finnes i dag i navnet Paulsenkaia i Bjørvika, Pålsebakken på Nerdrum i Fet, og i det kuriøse navnet Mount Køla-Paalsen på Ellesmere Island i arktisk Canada, en kvittering for grossererens økonomiske støtte til Otto Sverdrups Fram-ekspedisjon 1898–1902.

I dag bygges det nye boliger på Paulsenkaia, som ligger på østsiden av Akerselva innenfor det nye Munchmuseet. Paulsenkaia skifter nå navn til Munch Brygge og etter sigende blir det her noen av Oslos dyreste leiligheter. H.A.H. hadde nok passet godt inn her med sin flosshatt og sjakett. 

 Kilde:Norsk Biografisk leksikon