Turid slutter på kontoret

 Turid  Kjelsvik har vært ansatt som sekretær i foreningen fra høsten 2014. Hun trappet ned i fjor, men har nå valgt å «pensjonere"seg. I den forbindelse har redaktøren hatt en samtale med henne.

 -Etter at Arne Wathne og Lars Kjellerød sluttet, er det du som har vært «sjef» på kontoret. I februar slutter du. Hva skal du gjøre nå da Turid?

 -Nå skal jeg bruke mer tid på hytta i nord. I 2007 bygde vi hytte på fjøstomta på småbruket hvor jeg vokste opp, på Andørja i Troms. Vi har til nå ikke fått være der så ofte som vi kunne ønske, det tok jo sin tid før vi ble pensjonister...Ellers kan jeg tenke meg at den årlige ferien på Kanariøyene blir 3 uker i stedet for 1. For øvrig er jeg tilbake på Bærum sykehus, nå som sykehusvert, 4 timer annen hver fredag.

 -I vår 173 år lange historie er du etter hva jeg vet den eneste  kvinne som har vært ansatt (lønnet stilling) i Oslo Sjømannsforening, har du noen tanker om det?

 -Jeg synes ikke det er så rart, andelen av kvinnelig medlemmer er vel i underkant av 10%(?) og det er jo heller ikke så veldig mange år siden kvinner fikk adgang til foreningen.Men jeg regner med at fra nå av vil ikke medlemmene tenke så mye over om sekretæren er mann eller kvinne, det viktigste er at jobben blir gjort - til beste for medlemmene. 

 -Du valgte å utdanne deg til radiotelegrafist og var til sjøs i flere år. Var det der du traff din store kjærlighet, Harald?

 -Harald og jeg hadde, før vi ble kjent med hverandre, felles venner som mente at disse to "gamle" ungkarene (30+) måtte bli en god match. Vi har nå vært gift i 42 år, så takk til Marit og Randi! 
Jeg har hatt mange fine år til sjøs, de siste årene seilte vi sammen, Harald som overstyrmann/kaptein og jeg som telegrafist.Litt spesielt er det kanskje at jeg også har seilt med min bror. I juni 1969 reiste vi ut fra Moss med gasstankeren Høegh Shield, min bror som kaptein og jeg som telegrafist. Til de som var skeptiske, vi har bare gode minner begge to fra det året vi seilte sammen. 
Etter hvert begynte jeg å jobbe på land, både hos Høegh og Wilhelmsen. Jobbet da med container-tracking og ble ganske god til å finne ut hvor containerne befant seg i verden, basert på informasjon agentene ga pr telex. Artig å tenke på i dag, dette var jo begynnelsen på IT alderen. Litt av en reise vi har fått være med på, vi som har levd en stund! 
De siste 15 årene av min yrkeskarriere jobbet jeg som helsesekretær på Bærum Sykehus, før jeg 1. september 2014 kom til Oslo Sjømannsforening. Her har jeg hatt 5 fine år, fått mange gode venner som jeg vil fortsette å holde kontakten med.

 -Har du noen gode råd å gi til din etterfølger?

 -Kan jo prøve. Mitt råd er vel at det er viktig å huske at dette er ingen vanlig jobb hvor man "står på krava". Man er der for medlemmene, uten medlemmene er det ingen forening og heller ingen jobb. 
Mitt håp er også at denne fine foreningens lange tradisjoner blir tatt godt vare på!

 -Du valgte et bilde i fra fra den gang du seilte.

 -Jeg synes det passet, siden denne foreningen er for sjøens menn og kvinner.Telegrafistuniformen min henger forøvrig i Drammen Sjømannsforening.

 På vegne av foreningen vil jeg takke deg for en god innsats og ønske deg lykke til som «pensjonist» Turid. Du har markert deg som en bestemt og rettferdig person, og var aldri redd for å si fra når du mente at vi «gamlegutta» måtte skjerpe oss. Vi vil savne deg på kontoret.

Arne Bjørnerud