Stiftelsesmiddagen 2018

Foreningens tradisjonelle Stiftelsesmiddag ble holdt onsdag 19. desember 2018 - på dagen 172 år siden stiftelssen i 1846 på Timms Reperbane i Bjørvika, Christiania.  Over 80 deltagere deltok på den meget vellykkede middagen som besto av forrett blomkålsuppe, som hovedrett hjortemedaljong med fløtegratinerte poteter  og det hele avrundet med karamellpudding. Maten ble ledsaget av hvitvin og rødvin slik at det hele ble et skikkelig «smakligt måltid» som svenskene sier!  Toastmaster Marion Calmar ledet oss gjennom middagen med stø hånd, formann Jan Erik Øverbye holdt aftenens tale og det hele avsluttet  med flott «takk for maten tale» av æresmedlem Øyvind Holm.  I tillegg skal restauratør Aziz og hans besetning skal ha all ære av en meget vellykket Stiftelsesmiddag 2018!

Formannens tale for dagen:

Kjære medlemmer i OSF

Mye har forandret seg i byen siden vår forening ble stiftet på Timms Reperbane- og Seilloft i Bjørvika, ja til og været har endret seg! Den 19. desember 1846 var det i Christiania pent klart vær, snø i gatene, lett vind og minus 12,5 grader med synkende tendens! Utenfor i Bjørvika lå isfaste seilskuter og kanskje var det akkurat den dagen et løp på travbanen der nede på isen.

Da var det sikkert behagelig for de isfaste kapteinene å sitte nede hos Timms og diskutere maritime spørsmål, kanskje attpåtil med en toddy og en røyk.  

172 år fram i tid, og Timms reperbane og travbanen er blitt erstattet av Barcode, Opera, Munch og Deichmann. Snakk om forandring! 

Også her i vår forening merker vi forandringer i tiden. Da jeg begynte i OSF for drøye 40 år siden var Oslo en virkelig maritim by med sjømannskoler, Mønstringskontor, Direktorat for Sjømenn, Sjøfartsdirektorat og ikke minst et stort antall store og små rederier som drev sine skip med norsk besetning. Dette betydde selvsagt også mye for rekrutteringen til OSF. Alt dette forsvant litt etter litt slik at det i dag i Oslo vel kun er Color Line som opererer skip med norsk besetning – enn så lenge!  De fleste av rederiene forsvant også fra byen etter hvert, enten som følge av shippingkrise eller utflagginger, og da med den følge at ansatte på rederikontorene også ble kraftig redusert.  Dette har naturlig nok fått konsekvenser for oss i OSF  med økende alder blant medlemmene, synkende medlemstall og færre nye medlemmer med maritim bakgrunn.  Dette er situasjonen vi må tilpasse oss og det vil kunne bli på flere områder. 

Dette er ikke noe spesielt for OSF.  Andre sjømannsforeninger og maritime venneforeninger erfarer det samme. Vi har imidlertid alle den felles interessen av å bevare den maritime kulturen som har vært, og fortsatt er viktig for landet vårt.  Her ligger mange muligheter for samarbeid med andre når det gjelder turer, foredrag etc.,    

Tiden er vel også forbi da OSF og andre sjømannsforeninger hadde et solid ord med i laget når det gjaldt maritime saker, og da som høringsinstans for Sjøfartsmyndigheter og som aktive deltagere i offentlige debatter. Ihvertfall har det tatt mindre og mindre plass i foreningenes virksomhet. 

Skulle ved denne anledning egentlig ikke snakke om krigsseilerne,  men syntes jeg likevel jeg må nevne en spesiell sak da det gjelder vår siste gjenlevende  krigsseiler Jan Ørner som dessverre ikke kunne være med i dag, men han hadde ikke noe imot at jeg informerte om det.  For noen dager siden kom det nemlig inn en epostmelding til OSF fra Stiftelsen Convoy Cup i Halifax om at Jan Ørner er blitt tildelt to kanadiske æresbevisninger Camp Norway- og Convoy Cup medaljene for sin tjeneste under 2. verdenskrig på to kanadiske  krigsskip – en fregatt og en jager -  som eskorterte konvoyer over Atlanteren og nedkjempet flere tyske ubåter. Stiftelsen vil gjerne få overrekke Jan medaljer og diplom ved en liten høytidelighet, og etter samråd med Jan i dag satser vi på spiseaften i april neste år.  Det var den saken.